Notater
Match 1,678 til 1,720 fra 12,311
| # | Notater | Knyttet til |
|---|---|---|
| 1678 | Dekanat Ulm > Ulm (Eheregister) > Eheregister 1585-1630 Band 71 Fol: 236 Bild 280 | Familie: Wolffgang Theophilus Glockengiesser / Anna Maria Jacobus (F1981)
|
| 1679 | Dekanat Ulm > Ulm (Eheregister) > Eheregister 1631-1666 Band 72 Fol 175 Bild 181 | Familie: Johannes Glockengiesser / Anna Sara Rabuss (F3224)
|
| 1680 | Dekanat Ulm > Ulm (Eheregister) > Eheregister 1667-1711 Band 78 Fol: 883 bild 458 | Familie: Johann Georg Erasmus / Sabina Ursula Glockengiesser (F2395)
|
| 1681 | Dekanat Ulm > Ulm (Eheregister) > Eheregister 1667-1711 Band 78 Fol: 947 Bild 492 | Familie: Johann Wolfgang Glockengiesser / Jacobina Schmid (F1996)
|
| 1682 | Dekanat Ulm > Ulm (Eheregister) > Eheregister 1735-1766 Band 80 Fol: 94 Bild 98 | Familie: Wolfgang Theophilus Glockengiesser / Anna Rosina Barbara Laib (F1292)
|
| 1683 | Dekanat Ulm > Ulm (Eheregister) > Eheregister 1767-1800 Band 81 Fol: 253 Bild 131 | Familie: Johann Georg Wolfgang Glockengiesser / Susanna Regina Rau (F1926)
|
| 1684 | Dekanat Ulm > Ulm (Eheregister) > Eheregister 1767-1800 Band 81 Fol: 726 Bild 377. Datum der Heirat nicht angegeben | Familie: Johanes Brigelius / Susanna Regina Rau (F2394)
|
| 1685 | Dekanat Ulm > Ulm (Taufregister) > Taufregister 1561-1614 Band 15 bild 45 | Glockengiesser, Johann Augustin (I15616)
|
| 1686 | Dekanat Ulm > Ulm (Taufregister) > Taufregister 1561-1614 Band 15 bild 45 | Glockengiesser, Ursula (I15615)
|
| 1687 | Dekanat Ulm > Ulm (Taufregister) > Taufregister 1561-1614 Band 15 bild 45 | Glockengiesser, Barbara (I15614)
|
| 1688 | Dekanat Ulm > Ulm (Taufregister) > Taufregister 1561-1614 Band 15 bild 45 | Glockengiesser, Gabriel (I15613)
|
| 1689 | Dekanat Ulm > Ulm (Taufregister) > Taufregister 1561-1614 Band 15 bild 45 | Glockengiesser, Christina (I15612)
|
| 1690 | Dekanat Ulm > Ulm (Taufregister) > Taufregister 1561-1614 Band 15 bild 45 | Glockengiesser, Christina (I4747)
|
| 1691 | Dekanat Ulm > Ulm (Taufregister) > Taufregister 1561-1614 Band 15 bild 45 | Glockengiesser, Cornelius (I4746)
|
| 1692 | Dekanat Ulm > Ulm (Taufregister) > Taufregister 1561-1614 Band 15 bild 45 | Glockengiesser, Joannes (I4745)
|
| 1693 | Dekanat Ulm > Ulm (Taufregister) > Taufregister 1561-1614 Band 15 bild 45 | Glockengiesser, Joannes (I4744)
|
| 1694 | Dekanat Ulm > Ulm (Taufregister) > Taufregister 1561-1614 Band 15 bild 45 | Glockengiesser, Johann Christoph (I4743)
|
| 1695 | Dekanat Ulm > Ulm (Taufregister) > Taufregister 1561-1614 Band 15 bild 45 | Glockengiesser, Johannes (I4507)
|
| 1696 | Dekanat Ulm > Ulm (Taufregister) > Taufregister 1561-1614 Band 15 bild 46 | Glockengiesser, Gabriel (I15611)
|
| 1697 | Dekanat Ulm > Ulm (Taufregister) > Taufregister 1614-1666 Band 23 bild 31 | Glockengiesser, Johann Wolfgang (I1766)
|
| 1698 | Dekanat Ulm > Ulm (Taufregister) > Taufregister 1614-1666 Band 23 bild 31 | Glockengiesser, Mattheus (I4713)
|
| 1699 | Dekanat Ulm > Ulm (Taufregister) > Taufregister 1614-1666 Band 23 bild 32 | Glockengiesser, Hans Christoff (I4715)
|
| 1700 | Dekanat Ulm > Ulm (Taufregister) > Taufregister 1614-1666 Band 23 bild 32 | Glockengiesser, Margaretha (I4714)
|
| 1701 | Dekanat Ulm > Ulm (Taufregister) > Taufregister 1614-1666 Band 23 bild 32 | Glockengiesser, Johannes (I4712)
|
| 1702 | Dekanat Ulm > Ulm (Taufregister) > Taufregister 1614-1666 Band 23 bild 32 | Glockengiesser, Barbara (I4711)
|
| 1703 | Dekanat Ulm > Ulm (Taufregister) > Taufregister 1614-1666 Band 23 bild 32 | Glockengiesser, Veit (I4710)
|
| 1704 | Dekanat Ulm > Ulm (Taufregister) > Taufregister 1614-1666 Band 23 bild 32 | Glockengiesser, Anna Catharina (I4709)
|
| 1705 | Dekanat Ulm > Ulm (Taufregister) > Taufregister 1614-1666 Band 23 bild 32 | Gloggengiesser, Ursula (I4700)
|
| 1706 | Dekanat Ulm > Ulm (Taufregister) > Taufregister 1614-1666 Band 23 bild 32 | Gloggengiesser, Anna Ursula (I4697)
|
| 1707 | Dekanat Ulm > Ulm (Taufregister) > Taufregister 1614-1666 Band 23 bild 32 | Gloggengiesser, Regina (I4696)
|
| 1708 | Dekanat Ulm > Ulm (Taufregister) > Taufregister 1614-1666 Band 23 bild 32 | Glockengiesser, Anna Magdalena (I4510)
|
| 1709 | Dekanat Ulm > Ulm (Totenregister und Konfirmandenregister) > Totenregister 1561-1803 Band 102 bild 238 | Glockengiesser, Anna Magdalena (I5920)
|
| 1710 | Den 12.aug. 1634 holdt han en prædiken, hvori han udskældte og forbandede nogle unavngivne personer, der havde kritiseret Kapitlets pengeadministration. Biskoppen indberettede sagen til Chr. IV med vidnesbyrd fra flere medlemmer af menigheden. Da Kongen fandt, at hr. Buni havde handlet "af personligt Had og Avind mere end af retsindig, kristelig Ivrighed", blev det pålagt ham at tilbagekalde"sin ubesindige Skælden fra prædike-stolen og at lyse Guds velsignelse over dem, han havde sigtet til. Desuden skulle han betale 200 rigsdaler til de fattige. | Nielsen, Buni (I5704)
|
| 1711 | den 17. januar (1805) døde Christian Burmands (!) enke Inger, 71 år gammel, begraves på mandag. | Andersdatter, Inger (I7654)
|
| 1712 | Den 24.april 1622 var Maren Thøgersdatter død, thi da holdtes der et endeligt og venlig regnskabs forklaring i Mester Buni hans hus og stue mellem ham og de 5 børn om deres fædrene arv og med de seks børn om den mødrene arv. De 5 børn havde allerede ved Jacob Jensens død fået udlagt dennes gård, hvor hr. Buni siden havde boet tilleje og nu fik lov til at blive boende i til påsken 1623. Det kom ham derfor næppe ubelejligt, at han dette år fik kaldet ved Århus Vor Frue, der var blevet ledigt ved Laurits Nielsen Bordings død. | Tøgersdatter, Maren (I5702)
|
| 1713 | den 25 februar eller 25. april. | Clausen, Poul (I10273)
|
| 1714 | den 27. febr. eller 29. sept. | Familie: Hans Mortensen Friis / Else Baggesdatter Suhr (F3879)
|
| 1715 | Den 3. marts 1812 var der atter skifte, hvor enken fremlagde et skøde på ejendommen fra Chr. Christensen, Holme, af 12. december 1811, men skødet var formedelst mandens død ikke tinglæst, hvad hun lod skifteforvalteren gøre. Skødet findes fol. 333 i skifteprotokollen og lyder således: "Skøde. Jeg Christen Christensen i Holm tilstaar herved at have solgt og afhændet og herved skøder til Jesper Pedersen i Farsø et mig tilhørende Hus i Farsø By af Hartkom 5 Skp. 2 Alb. med paastaaende Bygninger og dertil. hørende Ejendom i Mark og Eng, Hede og Kjær, alt saaledes som bem. Hus ved Udskiftningen er bleven tillagt, og da Jesper Pedersen i Dag har betalt mig den accorderede Købesum 350 Rigsdaler D.C., saa kender jeg for mig og Arvinger ingen ydermere Lod eller Del at have til ommeldte Hus og Ejendom men forpligter mig og Arvinger at hjemle og frelse Jesper Pedersen og Arvinger bem. Hus og Hartk. med dertil hørende som et uigenkaldeligt Kjøb fri for hver Mands Tiltale. Til Bekræftelse under min Haand og Segl. Holm, d. 12. December 1811. Chresten Christensen." Der oplystes videre ved skiftet, at Jesper Pedersen havde udstedt pante obligation på 350 rigsdaler til sælgeren med første prioritet i ejendommen. | Pedersen, Jesper (I63)
|
| 1716 | Den 6. august 1804 står at læse i kirkebogen i Thorshavn på Færøerne: Den 6'te Aug. Indfandt jeg mig efter Begiering af Doktor Schenell Med mine Medhjælpere Sysselmand Christiansen og Thomas Kellenæs for at modtage af hans Datter Bernhardine Schneel Barnefaderens Navn til det af hende fødte Pige Barn d.1 aug.: og udlagde bemeldte Jomfru Schnell en Søefarende ved navn Petersen, som var ugift. og tre dage efter skriver præsten: D. 9. Aug. døbt ovenstående omtalte Uægte P.(ige) B.(arn) kaldet Frederikke Henriette. Forældrene ovenstående Styrmand Petersen og Bernhardine Cathrine Schneel : Faddere: Madam Hansen og Anna Sophia Kellenæs, hr Johan Se næste side første spalte Heinrich Egholm, John Saxen, Niels Winther. Ovenstaaende udsagn af Jomfru Schnell fra Thorshavn for Præsten og os, som heri findes anført, bekræftes af os som hans medhavende Mænd. J. Christiansen Thomas Kielnæs. Optegnelsen i kirkebogen, om barnets far som "Styrmand Petersen" er så tilpas anonym, at der kan sås tvivl om rigtigheden, man hører aldrig mere om den "Søfarende" Han glider ud af Bernhardines tilværelse, som et skib under bekvemmmelighedsflag, der lægger fra kaj, for aldrig at vende tilbage. I det lille og forholdsvis isolerede samfund har sagen sandsynligvis været genstand for en livlig diskussion og interessen samler sig om en af Thorshavns agtværdige borgere. Her får vi hjælp af en vis C.P.Nielsen som har efterladt et håndskreven værk "Færdernes verdslige Stat" som i dag findes på Rigsarkivet. Værket afslører at Søren Egtved, konstituret handelsforvalter, som den rette fader. Egtved var gift 1796 med Christiane som ulykkeligvis bidrog med 3 dødfødte børn og måske er det medvirkende årsag til at hun dør allerede 1805. Man kunne forestille sig at den ensomme ægmand nu efter hustruens død indgik ægteskab med Bernhardine og derved legitimerede sin datter. Det sker ikke, året efter hustruens død flytter Søren Egtved til København, og Bernhardine bliver på færøerne. Det er muligt at han adopterer Frederikke, som C.F. Nielsen påstår, men det er ikke dokumenteret. Frederikke bliver på Færøerne til efter moderens død 1830, iflg C.F.Nielsen vilket ikke kan passe da Bernhardine figurerer i Folketællingerne 1840 i København og 1845 og 1850 i Kerteminde samboende med Henriette og hendes mand. Desuden er Bernhardine regstreret som død i Kertemindes kirkebog 17.05.1853. - Mere præcis ved man at Frederikke rejser fra Færøerne 30 okt. 1831 med briggen "Aurora". En sejltur som ved skæbnens ugunst skulle komme til at vare 4 måneder, denne historie kan læses i bogen "Eitt sindur um V.U. Hammershaimb" "Ferin til Noregs 1631-31.". Iflg. historien skulle Henriette ved ankomsten til Danmark flytte ind hos faderen Søren Egtved i Birkerød, som ved sin død 9. juli 1841 efterlader hende hele sin formue. | Schnell, Frederikke Henriette (I510)
|
| 1717 | den 9. maj 1800, født 1. maj, Niels Nielsen Regitz og Maren Jesdatter, en datter, Karen. Faddere: Hans Jensens hustru, Johanne; Anker Pedersen; Mathis Hansen; Zidsel Pedersdatter Wind; Maren Nielsdatter ... | Nielsdatter, Karen (I7596)
|
| 1718 | Den britiske prinsesse blev af sin far opdraget til politisk liberale holdninger og efter forlovelsen omhyggeligt forberedt til rollen som preussisk prinsesse. Victoria var i lighed med sin mand, Frederik, af den opfattelse, at Preussen og sidenhen det Tyske Kejserrige burde udvikles til et konstitutionelt monarki efter britisk mønster. Hendes politiske holdning kombineret med hendes britiske afstamning isolerede hende gennem mange år ved det preussiske hof. Blandt hendes politiske modstandere var her Otto von Bismarck. Efter mange års venten fik Victoria og Frederik kun få ugers mulighed for at øve indflydelse på tysk politik, idet Frederik døde af strubekræft blot 99 dage efter sin tronbestigelse. Sønnen, Vilhelm, der efterfulgte sin far, tiltrådte en tydeligt mere konservativ politik end sine forældre. Victoria tilbragte sine sidste år langt fra det preussiske hof i Kronberg im Taunus. | Louisa, Princess Victoria Adelaide Mary Louisa VICTORIA Adelaide Mary of Great Britain and Ireland (I11260)
|
| 1719 | Den hellige Arnulf (Arnold; lat: Arnolphus, Arnulphus, Arnoldus; fr: Arnoul) ble født den 13. august 582 (andre kilder sier rundt 570) i Lay-Saint-Christophe ved Nancy i Frankrike. Han kom fra en østfrankisk adelsfamilie. På skolen utmerket han seg gjennom sine evner og sin gode oppførsel. I henhold til tidens skikk ble han sendt til hoffet til frankerkongen Theodebert II av Austrasia (596-612), den østlige delen av frankerriket (dagens Øst-Frankrike og Vest-Tyskland). Der fikk han en innføring i de ulike delene av statsstyret. Under veiledning av hushovmesteren (major domus) Gundulf ble han snart så dyktig at han ble satt på den ordinære listen over kongelige tjenestemenn og blant de første av kongens ministre. Han ble domesticus og consiliarius regis og utmerket seg både som militær kommandant og i den sivile administrasjonen, og på et tidspunkt var seks ulike provinser underlagt ham. Han giftet seg med adelskvinnen Doda, og de fikk to sønner, Klodulf, en fremtidig biskop av Metz, og Ansegisel (Ansegilius, Ansegis, Angisilus) (ca 610-ca 679). Noen nevner en sønn ved navn Martin, men dette regnes som tvilsomt. Etter noen år bestemte Arnulf seg for å trekke seg tilbake til klosteret i Lérins på den lille øya Saint-Honorat utenfor Cannes i Sør-Frankrike sammen med sin venn, den hellige Romarik (Romarich). Etter at hans hustru Doda var gått i kloster i Trier, lot han seg i 612 vie til prest og var på vei til Lérins da han i 614 ble utnevnt til biskop av Metz i Lorraine etter at presteskapet og folket hadde bedt om det. Noen kilder sier at han ble biskop rundt år 610 (eller i 616). Han ble bispeviet og skjøttet sitt embete med from nidkjærhet, selv om han fremdeles deltok i offisielle statsaffærene som rådgiver for kong Klotar II (613-28), som han hadde hjulpet på Austrasias trone, og han var lærer for hans sønn, kong Dagobert I (628-39). Austrasias kong Sigebert (561-75) hadde i 567 giftet seg med den vakre Brynhilda, datter av visigoternes konge Athanagild. Hans bror, kong Kilperik av Neustria (561-84), som omtrent tilsvarer det moderne Normandie, tok søsteren Galsvinta til ekte. Kilperik hadde forstøtt sin elskerinne Fredegunda, men hun klarte å fange ham inn i sitt garn på ny, og innen kort tid ble Galsvinta myrdet i sin seng. Brynhildas hevnlyst førte til krig mellom brødrene. Sigebert vant, men Fredegunda lot en snikmorder drepe ham med en forgiftet dolk. Det lyktes Brynhilda å flykte til sin mindreårige sønn, Austrasias blivende konge Kildebert II (575-96). I hans navn hersket hun siden, i en stadig kamp mot et konspirerende aristokrati. Med glede mottok hun i 597 budskapet om Fredegundas død. Men Brynhilda selv gikk en fryktelig skjebne i møte. Aristokratiet avskydde henne som den fremmede og maktsyke kvinnen hun var, og hun ble tvunget til å flykte til Burgund, der Fredegundas sønn Klotar II beseiret og fengslet henne. Alle hennes etterkommere ble drept, og i tre dager gjennomgikk den 80-årige damen en utspekulert tortur. Til slutt ble hun bundet med den ene hånden og den ene foten til halen på en vill hest, for så å bli knust av hestehovene når dyret galopperte av sted. Dette skjedde i 613. Arnulf og den salige hushovmesteren (major domus) Pipin den Eldre av Landen hjalp kong Klotar II av Neustria med å styrte dronning Brynhilda, og han ble dermed konge over hele frankerriket, selv om han i Edictum Chlotharii måtte anerkjenne den austrasiske adelens maktposisjon. Da Klotar i 623 utnevnte sin femtenårige sønn Dagobert I til underkonge i Austrasia, utnevnte han Arnulf og Pipin til henholdsvis verge og hushovmester (kanslere) for å styre Austrasia. Arnulf ble en nær venn med Pipin og hans salige hustru Itta av Nivelles, og hans sønn Ansegisel giftet seg med den hellige Begga, datter av Pipin og Itta. Pipin og Arnulf regnes dermed som stamfedrene til det karolingiske dynastiet, for Ansegisel og Begga ble foreldre til Pipin av Herstal (frankisk hushovmester 687-714), og hans uekte sønn var Karl Martell (716-41), som igjen ble far til Pipin den Lille (741-68; konge fra 751) og bestefar til den salige keiser Karl den Store (768-814; keiser fra 800). Arnulf ble stamfar til karolingerne, også kalt arnulfingerne etter ham, men hans eget opphav er både usikkert og uten dokumentasjon. Noen har hevdet at Arnulfs far var en Arnoldus (ca 535-600) og at hans mor var Ada av Schwaben. Denne Arnoldus hevdes noen ganger å være sønn av senator Ausbert av Moselle og den hellige Bertha av Kent (ca 565-612), datter av kong Karibert av Paris (561-67), men Bertha var gift med den hellige kong Ethelbert av Kent (560-616). Andre har hevdet at Arnulfs mor var prinsesse Bertha av Paris (539-640). Andre som hevder å sitere frankiske legender, mener at Arnulf var sønn av den hellige Bodegisel av Aquitania og hans hellige hustru Oda. Imidlertid regnes Arnulfs angivelige herkomst fra slekten til senator Ansbert, samt at han ble tilskrivet Bodegisel som far, Oda som mor og Doda som hustru, som en del av den tendensiøse karolingergenealogien og dens avledninger og utmalinger, og den regnes som ubrukelig for rekonstruksjonen av de historiske forhold. Arnulfs nedstamming fra en «Mellobaude» på 300-tallet kan ha vært en genealogisk fantasi for å smigre karolingerne. Ingen av disse navnene attesteres av nær samtidige kilder: Mellobaude (320-76) Richemir (350-84) g.m. Ascyla (d. 352) Theodemir Magnus av Toxandria (370-414) g.m. Valentina Justina (d. 414) Klodvig den ripuariske (398-448) g.m. Hildegund av Köln (399-450) Kildebert av Köln (430-83) g.m. Amalberga (435-78) Sigebert den lamme (d. 509) Kloderik av Köln (477-509) Munderik (500-32) g.m. Arthenia (500) Bodegisel I g.m. Palatina Bodegisel II (d. 588) g.m. Oda av Schwaben Arnulf (582640) g.m. Doda (586-612).2 I 624 hjalp de to kanslerne til med å slå ned et opprør fra en Krodoald, og i 525/26 meglet Arnulf frem en forsoning mellom Dagobert og hans far Klotar II. Dagobert etterfulgte faren i 628 og ble enekonge over frankernes rike, som i tiden etter Klodvig mer og mer hadde delt seg i tre mindre riker: Austrasia, Neustria og Burgund. Dynastiet kalles merovingerne etter en viss Merovius (Merowech), som skal ha deltatt i slaget mot hunerne på De katalauniske marker. Etter Dagoberts død i 639 gikk det raskt tilbake med dynastiet, til karolingerne overtok i 751. Vi har få informasjoner om Arnulfs aktiviteter som biskop bortsett fra at han deltok ved to konsiler, i Clichy i 626 og i Reims i 627. Han gjorde flere forsøk på å trekke seg tilbake fra bispeembetet, men først i 629 kunne han gå av, etter at han og Pipin hadde mistet det meste av sin innflytelse da Dagobert flyttet til Neustria for å styre hele riket derfra. Arnulf kunne da trekke seg tilbake til fjellene i fjellkjeden Vogesene (Les Vosges) i bispedømmet Strasbourg i Alsace. Her hadde hans venn Romarik påbegynt den monastiske kommuniteten i Habundum ved elven Mosel som senere ble kalt Remiremont (Romarici Mons) etter ham. Arnulf slo seg ned like i nærheten og levde der resten av livet som eneboer. Han levde et liv i avholdenhet med bønn og faste, helbredet syke og fordrev onde ånder. Arnulf døde den 18. juli 640 (16. august 641?) i Remiremont og ble gravlagt der. Ved hans grav skal det ha skjedd mange undre. Hans etterfølger som biskop av Metz, Abbo, overførte i 642 Arnulfs relikvier til Metz, hvor de ble bisatt i Apostelkirken, som senere fikk navnet Saint-Arnoul. I dag befinner de seg i domkirken i Metz. Hans tredje etterfølger som biskop av Metz ble sønnen Klodulf (ca 660-ca 697). Arnulfs biografi (Vita Sancti Arnulfi) ble skrevet like etter hans død, og hans liturgiske kult begynte på slutten av 700-tallet. Hans minnedag er dødsdagen 18. juli; noen kilder sier 16. august (19. august). Hans navn står i Martyrologium Romanum. Arnulfs attributt er en rive, og han er skytshelgen for ølbryggere og blir ofte blandet sammen med den hellige Arnulf av Soissons, en annen bryggerhelgen. Saint Arnold Brewing Company i Houston i Texas har sitt navn etter ham. Han blir også ofte fremstilt med en fisk og en ring. Det skyldes denne lille legenden: Arnulf skal ha kastet bisperingen sin i elven Mosel og erklærte at han ikke regnet sine synder for tilgitt før han fikk ringen tilbake. Og den kom snart tilbake i magen på en fisk han skulle til å spise. (http://www.katolsk.no/biografi/ametz.htm) Efterkommere af Biskob Arnulf af Metz: http://www.forumaero.aerogenealogy.dk/forum/efterkommere%20af%20biskop%20arnulf%20af%20metz.pdf | Metz, Arnulf Af (I3498)
|
| 1720 | Den hellige Begga (Begge, Bège) ble født på begynnelsen av 600-tallet i Landen i Belgia. Hennes foreldre var den salige hushovmesteren (major domus) Pipin av Landen og hans salige hustru Itta av Nivelles. Begge ble æret for sine hellige liv, og Beggas yngre søster Gjertrud av Nivelles regnes også med blant helgenene. Deres brødre var den senere hushovmesteren (major domus) Grimoald og den hellige Bavo av Gent. Søstrene fikk en from religiøs oppdragelse, og en bror av moren var den hellige biskop Modoald av Trier. Pipin av Landen var den første av de karolingiske hushovmestrene. Det ble han i 622 under kong Dagobert I (628-39), etter at han hadde vært leder for den frankisk-austrasiske adelen i opposisjon mot den beryktede dronning Brynhilda. Da han døde, trakk hans enke Itta seg tilbake til det belgiske klosteret Nivelles. Begga giftet seg med Ansegisel (Ansegilius, Ansegis, Anségise, Angisilus), som var sønn av den hellige biskop Arnulf av Metz og hushovmester for kong Sigebert III (d. 656) og Kilderik (d. 675), og de ble foreldre til Martin av Laon og hushovmesteren Pipin II av Herstal. Pipin II giftet seg med den hellige Plectrudis, men forstøtte sin rettmessige gemalinne og levde i syndig samliv sammen med hennes søster, sin vakre svigerinne Alpais, og sammen fikk de sønnen Karl Martell (716-41). Han ble igjen far til Pipin den Lille (741-68; konge fra 751) og bestefar til den salige keiser Karl den Store (768-814; keiser fra 800). Begga er dermed stammor for karolingerne. I 691 døde Ansegisel mens han var på jakt. Enken Begga bestemte seg for å dra på pilegrimsreise til Roma. Da hun vendte tilbake, fulgte hun eksemplet fra sin mor og grunnla et kloster i Andenne ved elven Meuse i Brabant (Andenne-sur-Meuse). Hun grunnla klosteret i på et sted hun skal ha blitt vist av fugler i en drøm. Dette ble klosteret Notre-Dame og hun ledet det som abbedisse, og nonner fra søsteren Gjertruds kloster sluttet seg til henne der. Søstrene levde etter de hellige Benedikts og Kolumbans regler. Det ble senere et kloster for kanonisser, og Lateran-kannikene regner henne som medlem av sin orden. Rundt hovedkirken i klosteret grunnla hun seks kapeller for å tilsvare de syv berømte valfartskirkene i Roma, og derfor ble stedet også kalt sept-églises eller ad septem ecclesias. Begga døde den 17. desember 694 (695?) i Andenne. Den legendariske biografien legger hennes død til 709 under en valfart til Roma under pave Hadrian I, som i virkeligheten ble valgt i 772. Hennes minnedag er 17. desember. Hennes navn står i Martyrologium Romanum. Begga grunnla ikke legsøsterskapet beginere (béguines) i Belgia, selv om de ærer henne som sin skytshelgen. Beginene ble grunnlagt fem hundre år senere, og misforståelsen skyldes navnelikheten. Begrepet beguinae oppsto rundt 1200, og var opprinnelig et bebreidende uttrykk brukt av albigenserne. Hennes biografi, Vita sanctae Beggae, ble skrevet på 1100-tallet og inneholder elementer fra biografien om søsteren Gjertrud fra 700-tallet, klassiske reminisenser og fantastiske oppdiktede episoder. (http://www.katolsk.no/biografi/begga.htm) | de L`Andenne, Begga (I3493)
|